onsdag 23. februar 2011

A red saigon, please

Turen ned igjen fraa Da Lat gjekk mykje bedre (skulle jo ikkje so mykje til), men ikkje utan problem. Me bestemt oss for aa ta "big bus", aldri meir minibus. Og sia me er noken pengebeviste backpackarar falt valget paa ein sleepingbus; overnatting og transport i same pris.
Kosta 200 000 Dong  (60NOK) for ein 5-6 timars busstur med ganske bra konfort og hadde eigen seng og teppe.
Men problemet som oppstod var at me vart fortalt at bussen skulle koma fram til Ho Chi Minh/Saigon klokka  8 paa morgoen, perfekt tid til aa koma dar me skulle bu, Room for Rent-plass som var veldig sentralt (midt inni backpackeromraadet) og billigt (5$ per pers.). MEN me kom fram klokka halv 5, uten aa vita heilt sikkert me var, i forhold til plassen me skulle bu. Eg og Sigrid trudde me var ein plass som ikkje var saa langt unna, men nei. TAXI, saa kom me paa rett plass og alt for tidligt for check-in. Men takk gud for at da finst soete og snille dame som lar oss gaa opp paa rommet og legga oss.
Etter eit par gode tima paa puta var det opp, kle paa seg og ut aa faa i seg frukost. SAA va da shopping.
Vi vandra rundt i byen, shoppet og fant ut at vi skulle stikke en tur opp i Vietnams hoyeste bygning. Vi kom helt opp i 49 etasje, og for en utsikt! Vi saa hele byen, anbefales!
Saa kom kvelden og vi dro ut. Sigrid og Sigrid fikk sin del av alkoholholdet de to kveldene i Saigon for aa si det paa den maaten... Kult!
 Saa var tiden kommet for at vi skulle forlate landet. Tok bussen til flyplassen og etter planen skulle vi alle fire forlate Vietnam. Men Kilroy hadde gjort en feil paa billettene, saa hun maatte bli igjen og vi hadde ikke noe annet valg enn aa sette oss paa flyet aa komme oss over.



Bilde tatt av Ida O.A
Og hatta blei seff kjopt :)

Skrive av Sigrid Fosse

onsdag 9. februar 2011

Fjellbyen Dalat

Naa bedfinner vi oss i Dalat. En ganske stor fjellby paa 1500 meter. Her er det frisk fjelluft, hoye furutrer og kvelder. Vi har kjort bergogdalbane, funnet ut at iskaffen er like god som i Cambodia og canyoing. Canoying bestaar av aa juve og rapelere i elver! Det var kjempe goy og noe som anbefales paa det sterkeste. Mens Isabell dro paa offroad sykling, dro vi tre med full minibuss litt utenfor byen. Vi hadde egentlig ikke noe stoerre ide om hva dette omghandlet, men ble svert positivt overrasket.
Vi har kost oss stort sett her i Dalat. Bortsett fra at jeg irriterer meg over hvor daarlig det gaar ann aa drive resturanter paa...
Vi drar med nattsengebuss i morgen natt tilbake til Saigon. Der blir det litt shooping skal du se!

Annet snadder:
- Det er ganske trist aa ikke ha batteri paa mp3- spilleren, jeg er faktisk avhengig av blandt annet Robyn, og annet snadder som ikke blir hort paa.. Dod!(Tonje, det ser daarlig ut med ringenes herre lydbok pga dette..Beklager)
- Det er SYV verdensdeler.
- Brunfarge forsvinner overraskende fort.
- Det er en ganske idiotisk regel aa ikke tillate facebook i et helt land. Saa tungvint...
- Naar man bestiller noe man bare tror er nudler, er det ogsaa inkludert blekksprut, svin og reker.
- Vi liker ikke at det er saa faa som komenterer bloggen vaar. Vi foler oss upopuler..
- Iskaffe med kondensert melk er avhengighetskapende.
- Lokalbuss kan inneholde fire turister, fem som spyr, en moped og ekstra kraker siden alle setene er overfylt av andre mennesker.

Stor hilsning fra Vietnam!

tirsdag 1. februar 2011

Barnehjem i Takeo

Sa var vi her da, barnehjemmet i Takeo. Vi har allerede hvert her 6 dager og har bare 2 igjen. Vi sover pa et gesthouse som ligger ca. 500 meter fra barnehjemmet, og vi spise og henger pa the center house med alle de andre vouleentersene, de er veldig greie alle sammen. Det er for det meste engelskmenn, noen irske og noen fra andre steder. Pa barne hjemmet hjelper vi til a bygge en lekelass, wolleyball/fottball-bane, noe som gar tregt forover. De 6 dagene vi har vart her har det bare vart jobbing pa den plassen en dag, noe som egentlig ikke er en tragedie nar man vet at det er mellom 30 og 40 varmegrader hver dag. Barna pa barnehjemmet er mellom 6 og ca 18 ar, er noen fa mindre der som er barna til de kambodierne som jobber og bor der. Ma bare si at de er herlige barn alle sammen, og flinke i engelsk !
En vanlig dag hos oss na ser slik ut.
Star opp 9 - halv 10, gar bort til center house og spiser frokost.
Gar pa marked eller slakkarn med en bok pa balkongen.
Siser lunsj pa my burger, 6 NOK for en burger :)
Gar bort til barnehjemmet, snakker med barna, spiller wolleyball, lager armband o.s.v.
Og til slutt klokka 7 er det middag pa center house hvor vi blir hengende og spille billjard/prate til vi gar a legger oss.
Det var nok for i dag, kos dere :)